Drammen og Omegn Busshistoriske forening ble stiftet den 18. august 1989 for å komme i ordnede forhold med tanke på tilskudd fra Drammen kommune og Drammen og Omegn Busslinjer A/S (DOB). Foranledningen til opprettelse av foreningen, var at en av stifterne allerede høsten 1987 hadde fått lov av DOB å istandsette buss KE69036 (tidligere Drammen kommunale trikk F-5002 (DKT)) tilbake til leveransen den hadde når den ble levert i desember 1969. Dette arbeidet ble utført i Trikkestallen i Vinjesgate. Da denne bussen var ferdig lakkert rett før jul samme året, tiltrakk dette seg flere bussinteresserte folk ansatt ved DOB og også utenfor. Under en fototur med bussen ”på gamle stier” i romjula 1987, ble fire gutter enige om å ta kontakt med Lokaltrafikkhistorisk forening (LTF) i Oslo, om å få tilbakeført til Drammen den eneste trolleybussen som var bevart fra trolleybusstiden i Drammen (vogn 11). Etter en del brevskriving mellom DOB, som på den tiden skulle stå som ansvarlig for den og LTF, ble det klar at guttegjengen kunne få hente den på Vinterbro en høstdag i 1988. Arbeidet på nr. 11 ble igangsatt umiddelbart i verkstedet til DOB på Grønland, og de ivrige sjeler så for seg at den skulle stå ferdig til sommeren 1989, noe de også greide. Her ble den et trekkplaster på bussmessa som ble arrangert på Marienlyst denne sommeren. Nå i ettertid er vel de fleste av oss som jobbet på nr. 11, enige om at dette var et objekt som vi burde hatt litt mer restauretingserfaring før vi påtok oss. Men vi kom i mål, og ved god hjelp av DOB, ble nr. 11 lakkert av VBK i Horten uten kostnader for foreningen.
Unge gutter med et betydelig pågangsmot hentet snart inn et nytt objekt for restaurering. Denne gangen falt gjengen for en gammel Scania Vabis B 55 1962 modell som hadde gått ved SH-Busslinjer. Den ble hentet 19. august 1989 oppe i Uvdal og kjørt til Trikkestallen. Foreningen var så heldig å få disponere Trikkestallen vederlagsfritt av DOB/Drammen kommune. Arbeidet på F-1029 som var bussens nummer, ble av en helt annen karakter enn trolleybussen. Denne gangen ble bussen strippet helt ned og sandblåst og malt opp før gjenoppbygging. Arbeidet var så godt utført, at den vant 1. pris på veterantreffet på Øyer i 1991. En fra foreningen holdt til og med et lysbildeforedrag om hvordan arbeidet var utført.
Vi hadde god innendørs lagringsplass Trikkestallen, og selv om forholdene ikke var optimale, det kunne til tider være ganske fuktig på grunn av et ikke helt tett tak, gikk gjengen inn for og hente flere objekter. Man så for seg å restaurere en buss fra alle de selskapene som hadde gått i Drammensområdet. Neste objekt som ble hentet var en buss fra tidligere Hyggenruten. Den fant de hos Fana Forklore utenfor Bergen. I tillegg overtok vi en buss fra A/S Lierbussen. Representant for Nedre Eiker kommunale bilruter kom i form av en tidligere campingbuss. For virkelig å illustrere pågangsmotet til gjengen på 1990 – tallet, var når vi reiste til Flåm for å hente en buss fra tidligere Lierruten. Enten man tror det eller ei, så måtte denne faktisk graves og det måtte lages en provisorisk vei fra der den sto og ned til veien. I og med den ikke var kjørbar på det tidspunktet, fikk vi god hjelp av gravemaskinen som løftet den opp i bakkant, mens en i dugnadsgjengen satt bak og styrte. Den ene timen så prosjektet helt håpløst ut, men den neste timen sto den på veien og vi byttet ødelagte lamper for å ha litt lys til nattens kjøring tilbake til Drammen. Det var ikke bare lamper som manglet, den manglet også forbindelse mellom dieseltank og motor. Hva gjør man da?? Jo, man trekker lodd for hvem skal kjøre denne bussen opp de smale veiene fra Aurland, og som til og med hadde rattet på feil side! Ingen fra dugnadsgjengen hadde i forkant kjørt høyrerattet buss! På den andre siden av motoren setter man kollegaen som holder et godt tak rundt en plastdunke med diesel med en slange ned til motoren. På denne måten tilbringer de to gutta natten over fjellet mot Drammen, godt hjulpet av en følgebil som kunne lyse opp konturene av Aurlandstunnelen. Bussen hadde jo bare gamle ”glødelamper”. Men vi kom hjem til Drammen klokka fem om morgenen uten for store problemer. Hos Sigdalkjøkkenet hentet vi en kombinert NSB buss. Der måtte vi låne en stor hjullaster for å få den fram og i kjørbar stand, noe vi ikke greide på grunn av en defekt dieselpumpe. Da var det godt og ha kontakter hos Viking som hentet den til Drammen for oss. Som man kan ane, har det vært diverse utfordringer opp gjennom årene, men også mange artige situasjoner som man kan le av i dag.
Første nedturen for foreningen kom da vi mistet tilholdet i Trikkestallen i april 1997 da denne skulle rives. Vi fikk nytt tilhold hos Weydahl i Buskerudveien. Etter kort tid måtte vi ut derifra. En fra et eiendomsfirma ringte en kveld og sa vi måtte tømme lokalet i løpet av neste dag! Det er tydeligvis ikke alle som vet hva det vil si og jobbe med gamle busser. Da flyttet foreningen til en av ”hangarene” i Ørengata. Da vi måtte ut herifra, flyttet vi ned til Felleskjøpet i Webergsgate (tidligere NSB garasje). Samtidig som foreningen disponerte plass i Webergsgate, hadde vi også stasjonert fire busser i ”hangarhallen” på Linjegodsterminalen. I tillegg har vi leid vi plass hos Nettbuss sitt anlegg i Frodegata i Tønsberg. Ute under ”nesten åpen himmel” hadde vi lagring på Gilhus for flere av bussene i en periode, mens vogn 11 sto lagret hos Team Tour på Vitbank i den samme perioden. Gilhusperioden var et samarbeid med Team Tour. Som man kan skjønne, så har mye av tiden etter perioden i Trikkestallen gått med til å flytte busser rundt om i Drammensområdet for å lagre de mest mulig under tak.
Heldigvis bedret situasjonen seg da vi fikk leie fire plasser på Motorhistorisk senter på Burud for ca. åtte år siden. Men da vi fant ut at det var begrenset med hva vi fikk leid av plasser i Drammensområdet til urestaurerte busser, så foreningen seg nødt til å kvitte seg med flere av dem. Bussene hadde også krevd mye arbeid og store beløp for å få satt i stand.
Ungt pågangsmot og mange nye objekter for restaurering lot seg ikke gjennomføre da vi mistet Trikkestallen. Som tidligere skrevet, har de siste tyve årene godt med til å flytte busser rundt til nye lagringsplasser, noe som har godt utover arbeidet med å sette i stand flere busser. Men, vi har satset på å holde registrerte busser i drift så langt det latt seg gjøre med tilførsel av deler for de vi er pålagt ved EU-kontroll å skifte ut. Høsten 2017 fikk vi tilbud av Team Tour om å leie plass for lett restaurering hos dette firmaet i deres garasje i Øvre Eikervei. Her er arbeidet kommet godt i gang, og for første gang kan vi gå litt mer nøye igjennom vårt store reservedelslager.